(Old Draft, Norwegian text and videos) "Kystlyng nature type." Removal of Sitka Spruce.

Definering av naturtype og bruk av verktøy for hindre spredning av fremmed innplantet gran.

(Old Draft, Norwegian text and videos)   "Kystlyng nature type."              Removal of Sitka Spruce.

"Kystlyng" er navnet på et prosjekt som har to målsettinger :

  1. Oppmerksomhet rundt den opprinnelige naturtypen som er langs kysten av Norge, og som i stadig større grad er truet av innplantet gran - "Sitka-gran". Denne naturen er gitt en arbeidsdefinisjon "Kystlyng-naturen".
  2. Opplæring i bruk av en type sag for å fjærne og begrense skade og spredning av et innplantet treslag, som er det som truer Kystlyng-naturen.
Lyng vokser i den kalde årstiden og kan beites på av husdyr. Den lever i symbiose med løvtrær som slipper mye lys ned på bakken.

"Kystlyng-natur" er navnet som gis til den naturtypen som opprinnelig er langs kysten og som faktisk er truet. Det er innplantet fremmede bartrær som truer naturen. At Kystlyng-naturen er truet vil bli stadig tydeligere ettersom tiden går, og dette er en natur som har sikret overlevelse for generasjonene før oss. Føre vâr - prinsippet tilsier at det skal handles for å unngå et slikt skifte av naturtype.

Granplantene sprer seg i områder der det var åpent eller sto løvtrær opprinnelig. Det blir raskt en skog bestående av kun gran, og lyset som lyngen trenger på bakken blir borte fordi denne grantypen er så tett ned mot bakken.

Kan reddes.

Kystlyng-naturtypen kan reddes. Først må man ta kontroll over spredningen av den fremmede arten og få sollys på Kystlyng-natur som kan reddes. Det vil si at man fjerner kvister av gran eller skudd og små trær, men også lage åpninger gjennom felt for å la innsektene slippe til. Dette er faktisk en jobb som lettest kan gjøres med håndsager, og prosjektets idé er at hver enkelt kan bidra til dette.

Deretter må granskog som står utenfor plantefelt sages bort. Er det stor skog må det gjøres av fagfolk, er det mindre trær kan man gjøre det med håndsag. Gran skyter ikke skudd fra rot, men fra frø i kongler som spres med vinden. Et tre som stå utsatt til for vind - på en åskam - og som er i ferd med å få kongler for første gang vil spre sine frø inn i nye områder. Det er viktig å felle slike trær, men er man usikker på om treet er for stort eller man ikke har felt et liknende tre tidligere, bør man overlate til andre å gjøre denne jobben.

En enslig lyngplante som står tilbake når grankvister er saget bort. Mangelen på lys har satt tilbake kun en enslig plante, som kan ta seg opp og gjennopprette den opprinnelige naturen.

Gran spirer etter fjerning.

Der gran har stått og den fjernes vil den igjen slå spirer. Disse kan de første årene etter trekkes opp med rota.

Slik ser en granspire ut.

Skade av gran på bakken og dyreliv.

Det ser ut for at det skjer store skader både på bakken og på dyreliv av den innplantede grana. De store røttene på trær som har stått noen tiår forandrer bakken. Og den tette granskogen tillater ikke innsekter å fly gjennom et slikt område. Fugler hekker i helt ung granskog, men så blir den for tett for de fleste fugler, som heller ikke finner mat (insekter, smågnagere eller bær).

Utkant av store grantrær er også overgang til insekt-, fugle- og dyreliv.

HÅNDSAGER - NATUREN ORDNER IKKE OPP SELV.

Den fremmede granplanten overtar og forandrer naturtype; Kystlyng-natur blir til gran-natur. Hvis vi ikke gjør noe. I dette perspektivet kan man ikke la naturen ordne opp selv. Og det beste verktøyet synes å være en type håndsag som er en beskjæringssag med god kvalitet på stålet. Man sager ved å dra saga mot en, mens bevegelsen den andre veien gir ingen saging.

Her ser man en énhånds og tohånds (gul) sag. Det er ingen sak å sage over et tre med denne type håndsager, men det krever kurs i trefelling.

Hvordan bruke sag?

Nedenfor er det en del videoer (ni stk) der ulike teknikker for bruk av den viktigste typen håndsag, er vist.

Store jobber kan utføres ved bruk av håndsag, her ser en plantefelt ved vei. Introduksjon til bruk av denne type håndsag.
Sag vist i et granfelt med tørre kvister. Det er imponerende hardt stål.
Resultatet av rydding av grankvister blir vist.

Gran blir ofte veldig stor ned mot bakken når den får sollys. Her ser man en gran med store kvister som fjernes med håndsag.

Det begynnes å lage kompost.

Kompost er ferdig laget.

Fjerning av granskudd.

Begynnende laging av kompost.

Avslutting av kompost i utmark.

©Kystlyng.org og Instorg.com

">